Analyse av The Truman show
Vi har sett filmen “The Truman Show”. Denne filmen
kom ut i 1998 og ble skrevet av Andrew Niccol. I hovedrollen finner vi den
kjente skuespilleren Jim Carrey. Denne artikkelen vil for det meste bestå av
drøfting av hva som kan være budskapet, og en del analyse av virkemidler og
lignende som blir brukt i filmen.
Filmen handler om en mann som heter Truman. Han ble adoptert av et firma, og skulle vokse opp i en fiksert by, som surret rundt bare han. Alle som var en del av hans liv var skuespillere. I denne fiktive byen bor han uvitende om at alle som er familie, venner eller naboer er uekte. Han lever et såkalt normalt liv med opplevelser som påvirker han positivt og negativt, og aner ikke mistanke under oppveksten. Først når han er voksen begynner han å oppdager merkelige ting som skjer rundt han, og han velger å ta et oppgjør med disse menneskene.
Filmen er bygd opp slik at vi følger han i hans voksene liv, men kun tilbakeblikk i barndommen. Dette er et viktig virkemiddel (tilbakeblikk) som kan bidra til mye følelser og relasjoner til karakteren. Filmen spiller mye på patos og etos. Det er mye følelser innblandet, og det er situasjoner man kan kjenne seg igjen i. Logos- delen er ikke så fremtredende fordi han lever i en fiksert verden, noe som (forhåpentligvis) ikke skjer i dag.
Jeg syntes det er vanskelig å bestemme hva som er budskapet i denne filmen, da jeg ser flere mulige alternativer. Budskapet kan være at privatlivet vårt blir mer og mer eksponert, og at mediene tar over en større del av livene våre nå enn før, slik vi ser i filmen. Truman blir filmet, og han får ikke gå ett skritt uten at noen overvåker han. Budskapet kan også være at maktforskjell er et økende problem i vårt samfunn. I filmen ser vi at det er én mann som bestemmer hver eneste ting som skjer i livet til Truman. I filmen er det ekstreme eksempler, de «dreper» faren hans slik at han skal få vannskrekk og ikke tørre å dra bort. Dette viser hvor langt det kan gå. Dette er foreløpig ikke virkelighet, og heldigvis finnes ikke dette i virkeligheten. Men denne filmen kan også ha blitt lagd som en advarsel. En advarsel mot hva som kan skje dersom vi drar slike realityprogrammer for langt.
Til slutt i filmen ser vi at han står imot disse menneskene som hele livet har styrt han, og han går ut av denne fiktive verdenen. Dette kan være et symbol på at vi ikke må la oss tråkke ned. Og at selv om mediene tar over større og større området er det fortsatt en mulighet for at vi kan stå imot det. Filmen viser oss tydelig på en fin måte at vi ikke trenger å la oss styre av andre!
Filmen handler om en mann som heter Truman. Han ble adoptert av et firma, og skulle vokse opp i en fiksert by, som surret rundt bare han. Alle som var en del av hans liv var skuespillere. I denne fiktive byen bor han uvitende om at alle som er familie, venner eller naboer er uekte. Han lever et såkalt normalt liv med opplevelser som påvirker han positivt og negativt, og aner ikke mistanke under oppveksten. Først når han er voksen begynner han å oppdager merkelige ting som skjer rundt han, og han velger å ta et oppgjør med disse menneskene.
Filmen er bygd opp slik at vi følger han i hans voksene liv, men kun tilbakeblikk i barndommen. Dette er et viktig virkemiddel (tilbakeblikk) som kan bidra til mye følelser og relasjoner til karakteren. Filmen spiller mye på patos og etos. Det er mye følelser innblandet, og det er situasjoner man kan kjenne seg igjen i. Logos- delen er ikke så fremtredende fordi han lever i en fiksert verden, noe som (forhåpentligvis) ikke skjer i dag.
Jeg syntes det er vanskelig å bestemme hva som er budskapet i denne filmen, da jeg ser flere mulige alternativer. Budskapet kan være at privatlivet vårt blir mer og mer eksponert, og at mediene tar over en større del av livene våre nå enn før, slik vi ser i filmen. Truman blir filmet, og han får ikke gå ett skritt uten at noen overvåker han. Budskapet kan også være at maktforskjell er et økende problem i vårt samfunn. I filmen ser vi at det er én mann som bestemmer hver eneste ting som skjer i livet til Truman. I filmen er det ekstreme eksempler, de «dreper» faren hans slik at han skal få vannskrekk og ikke tørre å dra bort. Dette viser hvor langt det kan gå. Dette er foreløpig ikke virkelighet, og heldigvis finnes ikke dette i virkeligheten. Men denne filmen kan også ha blitt lagd som en advarsel. En advarsel mot hva som kan skje dersom vi drar slike realityprogrammer for langt.
Til slutt i filmen ser vi at han står imot disse menneskene som hele livet har styrt han, og han går ut av denne fiktive verdenen. Dette kan være et symbol på at vi ikke må la oss tråkke ned. Og at selv om mediene tar over større og større området er det fortsatt en mulighet for at vi kan stå imot det. Filmen viser oss tydelig på en fin måte at vi ikke trenger å la oss styre av andre!